Pengebruk må måles i resultater. Og i tiden staten krever av oss.
Statsbudsjettet viser hva som bevilges. Det er langt vanskeligere å finne ut hva innbyggere og bedrifter faktisk får igjen – og hvor mange timer de bruker på å forstå regler, fylle ut skjemaer og vente på beslutninger.
Tallene nedenfor er holdt i tre kategorier: offentlig statistikk, undersøkelsesbaserte estimater og scenarioer. De skal ikke blandes eller summeres ukritisk. Dette er en løpende undersøkelse, ikke en nasjonal produktivitetsrevisjon.
Hvor pengene går – og hva budsjettet ikke sier
Regjeringens forslag for 2027 har 2 322 milliarder kroner i samlede statlige utgifter. Utgifter utenom petroleumsvirksomheten er 2 287 milliarder. Inntekter utenom petroleum er 1 725 milliarder, og det oljekorrigerte underskuddet er 562 milliarder. Strukturell oljepengebruk anslås til 608,4 milliarder. Dette er forskjellige regnskapsbegreper, ikke summerbare beløp. [1]
Budsjettet beskriver ressursfordeling. Det gir ikke alene et sammenlignbart mål på leverte tjenester, kvalitet, effekter eller innbyggernes tidskostnad. Overføringer som pensjon og trygd må holdes atskilt fra faktisk tjenesteproduksjon og investeringer.
Det relevante resultatmålet er ikke bare om pengene er brukt lovlig. Det er hvor mye korrekt levert, dokumentert samfunnsverdi som oppnås per krone og per time – uten tap av rettssikkerhet eller kvalitet.
Relatert VALO-analyse: Offentlig produktivitet og langsiktig vekst.
Vi kan allerede måle sprik mellom innsats og resultat
Sykehus, 2025
Kostnad per DRG-poeng var 62 691 kroner, en realøkning på 0,7 % fra 2024. Behandlingsrelaterte kostnader økte med 2,6 %, mens aktiviteten målt i DRG-poeng økte 1,9 %. Regionale forskjeller: Helse Midt-Norge −2,3 %, Helse Nord −0,6 %, Helse Sør-Øst +1,1 % og Helse Vest +2,5 %. DRG justerer for forventet ressursbehov, men må ikke forveksles med et fullstendig kvalitetsmål. [2]
Kommunal byggesaksbehandling, 2024–2025
SSBs KOSTRA-tabeller gjør det mulig å sammenligne antall saker, gjennomsnittstid, fristbrudd, klager, tilsyn og kommunale kostnader. For ett-trinnssøknader med ansvarsrett i samsvar med plan, med tre ukers frist, viser uttrekket blant annet:
| Kommune | Saker 2025 | Snitt, dager | Fristbrudd | Andel |
|---|---|---|---|---|
| Stavanger | 405 | 9 | 19 | 4,7 % |
| Trondheim | 452 | 19 | 91 | 20,1 % |
| Bærum | 487 | 19 | 191 | 39,2 % |
| Oslo | 2 759 | 17 | 838 | 30,4 % |
Last ned hele KOSTRA-uttrekket: 18 kommuner, 2024 og 2025 (CSV). Tomme felt betyr manglende verdi, ikke null. Kostnader er nominelle og gjelder hele funksjon 302, ikke bare byggesøknader.
I Bærum var det 487 saker i samme kategori i både 2024 og 2025, mens fristbrudd økte fra 122 til 191. I Oslo økte fristbrudd fra 428 av 2 492 saker (17,2 %) til 838 av 2 759 (30,4 %). Dette er målte forskjeller, ikke bevis for årsaken. Samme fristklasse er ikke identisk sakskompleksitet. [3]
I et fast panel på sju kommuner med komplette tall begge år økte fristbruddandelen fra omtrent 20,4 % til 28,8 %. De 18 kommunene i arbeidsuttrekket dekker flere forhold, og frafall må tas hensyn til. Samlet plan- og byggesaksbehandling omfatter flere oppgaver enn byggesøknader; kommunenes driftsutgifter kan derfor ikke uten videre deles på antall byggesøknader og kalles enhetskostnad. [3]
Reguleringsplaner: ventetid er ikke det samme som kommunens arbeidstid
For private detaljreguleringsforslag i 2025 oppga Stavanger 1 219 kalenderdager totalt, der 226 dager var under kommunalt ansvar. Trondheim rapporterte 1 518 kalenderdager totalt, der 623 dager var under kommunalt ansvar. Tid hos forslagsstiller og andre aktører må holdes separat. Antall saker er relativt lite, og sakssammensetningen varierer. [3]
Skole og NAV
Skoleprestasjoner, antall behandlete søknader, restanser og kvalitet må måles sammen med ressursbruk. Én bedre indikator kan skjule et forverret totalresultat. Ingen av disse seriene alene dokumenterer nasjonalt effektiviseringspotensial.
Kildene for dette delprosjektet er SSB KOSTRA-tabell 13021 (fristklasse, sakstype, fristbrudd), 12611 (kommunale kostnader), 12671 (reguleringstid), 12597 og 12676 (sakstyper, klager og tilsyn), samt Helsedirektoratet SAMDATA. Se [2] og [3].
Den andre regningen: tiden vi bruker på staten
Næringslivet: to forskjellige estimater
Brønnøysundregistrenes Oppgaveregister anslo rapporteringsbelastningen til 5 352 årsverk i 2025, rundt 9,10 millioner timer hvis ett årsverk settes til 1 700 timer. Oppgaveregisterets løpende graf viste 5 339 årsverk per 10. oktober 2026. Dette dekker statlig rapportering, ikke all administrasjon mot offentlig sektor. [4]
En medlemsundersøkelse fra NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen i 2024 (1 711 respondenter, virksomheter inntil 100 ansatte) anslo i stedet 20 milliarder kroner årlig i rapporteringskostnader. Med studiens 600 kr/time svarer det til omtrent 33,3 millioner timer. Dette er et bredere, undersøkelsesbasert anslag med egen representativitets- og ekstrapolasjonsusikkerhet. Det kan ikke legges oppå Oppgaveregisterets tall. [5]
Privatpersoner: belastningen er synlig, men timene er ikke målt nasjonalt
DFØs klarspråksmålinger viser at 53 % mener myndighetene skaper mye plunder og heft gjennom blant annet vanskelig skjemautfylling og gjentatt registrering. Bare 29 % mener vedtak i enkeltsaker er lette å forstå, mens 40 % er uenige. Dette måler opplevelser, ikke tidsbruk. [6]
Arbeidet omfatter å finne riktig tjeneste, forstå norsk forvaltningsspråk og rettigheter, hente dokumentasjon, fylle ut, kontakte etaten, rette feil, klage og hjelpe andre. Aktiv egeninnsats, kalenderdager i kø, reise, belastning og forsinkede beslutningers økonomiske konsekvenser må holdes atskilt.
| Scenario, privatpersoner | Timer/person/år | Nasjonal tid | Antatt reduksjon | Spart tid/år |
|---|---|---|---|---|
| Lavt | 3 | 13,2 mill. timer | 20 % | 2,6 mill. |
| Midt | 6 | 26,3 mill. timer | 35 % | 9,2 mill. |
| Høyt | 12 | 52,7 mill. timer | 50 % | 26,3 mill. |
Modell: 4,39 millioner innbyggere 20 år og over × hypotetisk årlig tidsbruk. Timebesparelser forutsetter at den angitte reduksjonen faktisk lar seg oppnå. Ved 300 kr/time tilsvarer midtscenarioets 9,2 millioner timer cirka 2,76 milliarder kroner i verdsatt tid – ikke en budsjettsparing og ikke dokumentert gevinst. Befolkningsgrunnlaget er avrundet. [7]
Hva kan potensielt spares?
20 % lavere tidsbelastning i Oppgaveregisterets måleområde ville utgjort rundt 1,82 millioner timer årlig. En tilsvarende hypotetisk reduksjon i SMB-undersøkelsen ville utgjort cirka 6,67 millioner timer og 4 milliarder kroner ved 600 kr/time. Dette er alternative scenarioer for bedriftene. De skal ikke summeres.
Verken 26,3 millioner timer for privatpersoner eller de foreslåtte prosentvise reduksjonene er verifiserte nasjonale funn. Den samfunnsøkonomiske verdien av spart tid er ikke automatisk en kontant besparelse for staten.
Hva må måles for å få et nasjonalt tidsregnskap?
- Representativ tidsdagbok: Et befolkningsutvalg fordelt over hele året registrerer aktiv offentlig administrasjon, også korte kontakter og arbeid på vegne av andre. Vekt utvalget for alder, språk, funksjonsevne, region og digital tilgang. SSBs tidsbruksundersøkelse er relevant metodegrunnlag. [7]
- Brukerforløp fra start til slutt: Mål kalender- og arbeidstid separat for skattemelding, NAV, helse, flytting, barnehage, byggesøknader og kommunale tjenester. Registrer leting, språkforståelse, dokumentasjon, utfylling, støtte og feilretting.
- Kontroll mot tjenestelogger: Sammenhold dagbøkene med antall saker, fullføringer, avbrudd, telefonkontakter, feil og klager hos NAV, Skatteetaten, Helsenorge, Digdir og kommunene. Ikke tell innlogginger som tidsforbruk; unngå dobbelttelling mellom etater.
- Kontrollerte forenklingstester: Randomiser dagens skjema/tekst mot forbedret utforming. Mål minutter til korrekt fullføring, feil, gjentatt kontakt og kvalitet, inkludert om rettigheter ivaretas.
Beregning: Nasjonal aktiv tid = summen av antall unike brukerforløp × målt aktiv tid per forløp. Resultatet kryssjekkes mot vektede dagbøker. Rapporter konfidensintervaller og forskjeller mellom brukergrupper.
Primært effektmål: Dokumentert redusert tidsbruk hos innbyggere og bedrifter per korrekt og lovlig levert offentlig resultat. Vern: ingen skjulte kostnadsforskyvninger, dårligere vedtaksbegrunnelse, økte feil eller svekket rettssikkerhet.
Hvis en tjeneste blir billigere for staten, men krever mer arbeid av brukeren, er det ikke nok å vise reduksjon i offentlige driftskostnader.
Kilder og status
- Finansdepartementet: Statsbudsjettet 2027, statens inntekter og utgifter (forslag, 7. oktober 2026).
- Helsedirektoratet: produktivitet i somatiske sykehus (2025-tall, sist faglig endret september 2026).
- SSB: KOSTRA byggesøknader, tabell 13021. Se også 12611, 12671, 12597 og 12676. Kommunetallene gjelder rapporterte verdier, ikke korrigert sakskompleksitet.
- Brønnøysundregistrene: statistikk fra Oppgaveregisteret (tidsbruk i årsverk, graf lest 10. oktober 2026).
- NHO, Regnskap Norge og Revisorforeningen: rapporteringskostnader for SMB (undersøkelse september 2024).
- DFØ: innbyggernes opplevelse av klarspråk og plunder. Se også Innbyggerundersøkelsen 2026.
- SSB: tidsbruksundersøkelsen og befolkningsstatistikk. Modellens avrundede 4,39 millioner er et grunnlag for scenario, ikke et nytt SSB-mål på administrasjonstid.
Metodestatus: Arbeidsnotat basert på offentlig statistikk, egne aritmetiske avledninger og åpent merkede scenarier. Ingen resultater fra kontrollerte forenklingseksperimenter er inkludert. Feil eller oppdaterte tall kan meldes til VALO Research.